Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

De dødes kveld.

Vi har en usedvanlig sympatisk prest i vårt sogn, og jeg tror han var initiativtager til å feire Allhelgensaften på den måten det gjøres hos oss i dag. Kirken er åpen hele ettermiddagen og ved inngangen serveres det både kaffe, brus og Twist. Lyset er dempet og det brenner mengder av levende lys langs alle vegger. Stemningsfull musikk avløses innimellom av korte bønner. Rundt omkring i kirken er det laget ”stasjoner” som man kan vandre rundt og besøke. Ved en kan man f.eks. legge papirblomster i et fat med vann. De åpner seg og avslører en hilsen fra Jesus. Ved en annen kan man legge perler i en stor hånd, som symbol på at man kan overlate alle sine bekymringer til Gud. Det hele skaper en atmosfære som virkelig legger til rette for ettertanke og minner.

I år gikk jeg og William dit. Vi hadde først vært innom Viktorias og Melvins grav og tent lys for dem. Deretter hadde vi også tent et på graven til oldemor Gunvor og oldefar Olaf, som en gang bygde huset vi bor i. Vår vandring gjennom tussmørket fortsatte så til farfars grav og enda et par oldeforeldre før vi endte i kirken.

På gulvet nesten midt i kirken var det laget et liggende kors av lecablokker i ulike høyder, prydet med utallige telys, tente og utente. Vi satte oss på huk og William tente to stykker – et for Viktoria og et for Melvin. Det var ganske sterkt å sitte der og se ham gjøre det og plassere dem med omhu og alvor der han mente de burde stå. Mitt forslag var ikke bra nok. De måtte stå høyere og et par andre lys måtte værsågod flytte seg litt for å gi plass.

Framme ved perlene spurte jeg om han ville legge en i den store hånden. Etter det sedvanlige ”hvorfor det” og mitt klossete forsøk på å forklare symbolikken tok han ”En for Viktoria og en for Melvin” og sørget for at de også fikk ligge ved siden av hverandre og litt for seg selv, i senkningen mellom håndens ringfinger og lillefinger.

På vei ned forbi lyskorset måtte vi imidlertid stoppe igjen: ”Vi må jo tenne et for farfar også!” sa han, og satte seg ned. Som sagt, så gjort. ”Se, Melvin sitt brenner litt mindre en Viktoria sitt lys” påpekte William. ”Hvorfor det?”
Kanskje fordi han var litt mindre enn Viktoria, forsøkte jeg meg. William så tvilende ut, og konkluderte etter litt grubling med at det nok snart ville brenne like sterkt. Jeg grublet over hvordan det føltes å være den eneste levende i søskenflokken på de dødes kveld.


Pappa, 01.11.08

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.