Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Bittersøtt

Når blir et barn til et barn? Før har jeg vel hatt noen diffuse tanker om at det er en slags grense ved x antall uker. Nå har jeg lært meg en alternativ definisjon – the hard way: Når jeg kan holde det i hendene mine, telle alle dets fingre og tær, og stryke det over kinnet, da er det i hvert fall et barn for meg. I går morges fikk jeg holde Melvin i hendene mine, og det var en bittersøt fornøyelse.

Melvin skulle blitt født den 27. august. Vi har opplevd et og annet før også, så det tok noen uker før vi torde å gi gleden litt friere tøyler. Ryktene hadde bare så vidt begynt å lekke ut, da det vi fryktet faktisk skjedde. Den 28. februar viste ultralyden at det lille hjertet hadde sluttet å slå.

Vi ble innkvartert på Rikshospitalet dagen etter og fødselen ble forsøkt igangsatt. En ettermiddag og en natt passerte, og rett før halv seks på morgenen ble han født. Et bittelite, men helt komplett menneske. Ikke stort større enn min egen hånd, men med ti bitte små tær og ti bitte små fingre, med øyne, munn og en søt, liten nese.

Jeg har sett Lennart Nilssons fantastiske bilder, og vet hvordan barn i mors liv ser ut. Likevel blir forståelsen av det litt annerledes når du bokstavlig talt får det rett i fanget. 40 gram menneske og 40 000 drømmer, håp og forventninger som det aldri vil bli noe av. Det er fristende å dra en tykk dyne av selvmedlidenhet over hode og stenge alt annet ute.

Midt i all elendigheten er det tre ting som likevel er verd å glede seg over: At vi har William, at vi har en enestående familie som støtter oss og at de damene som hjalp oss på Rikshospitalet gjorde en så fremragende jobb. De fortjener en stor takk, både Edel, Aase, Liv, Ellen, Åste og alle de andre.

I morgen gravlegger vi Melvin sammen med Viktoria. Åtte år og sju svangerskap har dermed resultert i fire aborter, to gravferder og et levende barn. Jeg tror fortsatt at et menneske kan tåle hva som helst og gå videre, men jeg herdes litt mer for hvert hammerslag, og det er grenser for hvor hard jeg egentlig ønsker å bli. Hva er livet egentlig verd, hvis ingenting lenger gjør inntrykk på deg?


Pappa, 02.03.08

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.