Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

2-4-8-16

Var som vanlig innom kirkegården på vei hjem fra et politisk møte i kveld. Ble stående ved Viktorias grav og reflektere litt over livet mitt. Det føles tidvis litt overfylt…av ting som kanskje ikke betyr så mye lenger.

Du har sikkert hørt historien om foredragsholderen som kom til en forelesning med to norgesglass og noen hvite plastposer? Først fylte han det ene glasset til randen med rullestein fra den ene plastposen, og spurte deretter elevene om det var plass til mer i glasset. De svarte selvsagt nei uten betenkning, men så åpnet han pose nummer to og begynte å fylle på med småstein som lett trillet ned mellom de større rullesteinene. Da han spurte igjen, kom svaret litt mer nølende.

Han åpnet pose nummer tre og fylte litt tørr sand i glasset, ristet det, etterfylte mer og holdt på til det hadde fått en liten topp. Deretter fylte han glass nummer to med sand til det var like fullt og satte en av rullesteinene på toppen. Til slutt strødde han litt småstein over, men de trillet av.
- Lær dette, sa han til forsamlingen.
- Hvis du først fyller tiden din med de store tingene - barn, familie og venner - så kan du også få plass til mindre , men likevel viktige ting - jobb, vedlikehold av huset og trening. Ja, du kan til og med få tid til småting som TV-titting, hobbyer og tillitsverv. Men fyller du først tiden med småtingene, vil det bli veldig liten plass til de litt viktige og de veldig viktige tingene.

Jeg fylte livet med mye rart da Viktoria døde. Det ble med ett viktig å mene noe om ting, ta et standpunkt og stå for det. Det ble viktig å ta avstand fra all likegyldigheten rundt meg. Jeg hadde ikke lagt merke til det tidligere, men plutselig syntes jeg alle var så uengasjerte og likeglade. Alle hadde liksom nok med sitt eget, mens jeg følte et hittil ukjent behov for å gjøre en innsats, og kanskje forandre en bitteliten del av verden. Når jeg tenker etter, så er nesten alt jeg driver med i dag, ting jeg ikke ville drevet med, hvis Viktoria hadde fått leve.

Nå har pendelen snudd. Kanskje er jeg på vei tilbake til et liv som ligner mer på det jeg ville hatt dersom Viktoria ikke hadde dødd? Jeg føler i hvert fallat jeg har for lite tid til mitt eget, og engasjementet for resten av samfunnet har krympet like overraskende og mye som det i sin tid blomstret opp. Jeg synes det blir for mange korte netter og jeg føler at arbeidsmengden nå har nådd et nivå som i lengden ikke er holdbar. Om det skyldes at jeg faktisk har en del å gjøre, eller bare føler at det tynger fordi jeg mangler entusiasme, er jeg litt usikker på.

For å holde meg flytende, har jeg imidlertid laget meg en plan, en fluktplan, som jeg klamrer meg til hver gang det føles som om jeg kommer til å gå under. Jeg skal ”gå av med pensjon” fra alle frivillige verv onsdag den 2. april 2008.kl. 16:00. Tidspunktet 2-4-8-16 er delvis en gimmick, inspirert av "07-06-05 tid for forandring"-prosjektet (www.07-06-05.com) men likevel ikke valgt helt tilfeldig. Alle verv som jeg har sagt ja til så langt, vil da være avsluttet. Og jeg har ikke tenkt å takke ja til noen nye før den onsdagen er passert.

Jeg kan ikke fri meg helt fra tanken på at dette er en feig løsning. Jeg har imidlertid behov for å "nullstille" litt og dette er den eneste måten jeg tror jeg kan klare det på. Så får tiden vise om det er riktig tenkt. Hva mener du? Det kan jo bli et gigantisk antiklimaks. Kanskje jeg vil savne ”kjøret”? Eller enda verre, kanskje jeg vil føle at jeg har akkurat like dårlig tid og akkurat like lite overskudd – men ingenting å skylde på lenger. Stikker du innom utover høsten 2008 vil du antagelig få svar på det.


Pappa, 04.12.06

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.