|
Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India

Melvin

|
|
Tilbake til menyen
Lettskremt- Tenk på de som faktisk har sjuke unger! Bemerkningen kom fra Tina etter at lillebror hadde spist dårlig et par dager og hatt diare i noen timer. En periode der det ene bleieskiftet knapt var avsluttet før det var på tide å begynne på det neste, kuliminerte med at go’gutten sovnet av utmattelse mens han ble påkledd.
Vi la ham midt i dobbeltsenga og ble deretter sittende i halvmørket på hotellrommet vårt og reflektere over tilværelsen. Dette var vel ingen ting å være redd for, men selv små problemer kan vekke store bekymringer. Vi satt begge to og grublet over hvor alvorlig dette egentlig var. Når du har erfart at unger faktisk kan dø, gir selv de mest uskyldige symptomer opphav til grundige funderinger. Hvor alvorlig kan dette bli? Er det bare noe ufarlig og forbigående, eller begynnelsen på noe som kan bli ganske ille? Og hva bør vi da gjøre for å være sikre på å bli tatt alvorlig og få skikkelig legehjelp?
I tre timer listet vi oss rundt på sokkelesten, diskuterte ”hva hvis, bør vi ditt, eller skulle vi datt? Kan det skyldes slik eller begynte det egentlig sånn?” Med jevne mellomrom snek vi oss bort og kikket ned i dynereiret på dobbeltsenga for å sjekke temperatur og åndedrett.
Så skjøt plutselig en strak liten arm i været der borte mellom dynene og putene. Hele reiret skalv litt, og et øyeblikk senere tittet et bustete morratryne fram over kanten. Han stirret litt forundret på oss som satt der på kanten av hver vår stol i tussmørket. Så bredte smilet seg over ansiktet hans. Faren var over for denne gang, hvis man i det hele tatt kunne snakke om noen fare. Vi trakk et lettelsens sukk og feide gardinene til side igjen for å slippe lyset inn, både i rommet og i sjelen.
Pappa, 30.05.06 . Tilbake til menyen
|
|