|
Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India

Melvin

|
|
Tilbake til menyen
"Rykk tilbake til Start"21. mars 2001 var vi i Fredrikstad for å gjennomgå det som til da var vår verste opplevelse. Den lille spiren i Tinas mage var død, men ville ikke ut, så det ble nødvendig med en utskraping. For to dager siden, torsdag 8. mai 2003 var vi atter tilbake i samme ærend. En ny spire var død. Enda et nytent håp sluknet. I hele Norge ble det flagget. Jeg ønsket at alle flaggene hadde hengt på halv stang.
I tre og et halvt år er det bare en ting som virkelig har betydd noe for oss. Bare en ting som jeg virkelig har ønsket meg. Et friskt, levende barn. I stedet har vi opplevd tre ufrivillige aborter og tapet av Viktoria. Samme hvor hardt man klamrer seg til fornuften, så er det vanskelig å fortrenge det giftige HVORFOR. Hvorfor kan vi ikke få et levende barn, når så mange andre får det?
Det er sikkert bare snakk om uflaks, men like fullt føles det urettferdig. Rett utenfor sykehuset møtte jeg to unge mødre, rundt tjue vil jeg tippe. De hadde hver sin barnevogn, hvert sitt levende barn og hver sin nytente røyk. Den ene holdt barnet på armen og hadde sneipen hengende i munnvika. Tilgi meg alle røykere, men da tenkte jeg stygge ting om fordeling og urettferdighet.
Å oppleve en abort er vondt. Å oppleve tre er enda vondere. Likevel kan det ikke sammenlignes med å miste Viktoria. Abortene har vært skuffelse, smerte, fortvilelse. Å miste Viktoria var som å bli truffet av en tornado, en rasende, altoppslukende naturkatastrofe som plutselig satte hele verden på hodet. Derfor tenker jeg like mye på henne som på den nye, lille spiren når vi atter en gang rammes av tap.
Lukker jeg øynene og kjenner etter, kan jeg helt tydelig føle hennes myke, lille fot mellom fingrene mine...og et eller annet inni meg som rives i filler. Og slik vil det forhåpentligvis alltid være.
Pappa, 10.05.03 . Tilbake til menyen
|
|