Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Tragedien rammer igjen

Vi har truffet mange flotte mennesker gjennom denne minnesiden, men ei jente har utmerket seg spesielt. Ingen har vist større medfølelse, forståelse og hjertelag en henne.

I kveld ligger hun og eldstedatteren på 4 år livstruende skadet på Haukeland. Hennes mann og de to yngste søsknene på henholdsvis 2 år og 3 måneder har status som lettere skadd.

Allerede da vi hørte de første nyhetene om skredet ved Bergen, ble uroen vakt. Vi kjente jo igjen området som ble nevnt, og forsøkte å ta kontakt på mobil. Ingen svarte, og for hver ny opplysning vi fikk gjennom mediene, ble frykten forsterket. Nå er det ikke lenger tvil tilbake. Selv om vi ikke har fått det bekreftet, så vet vi at tragedien har rammet noen av våre kjære.

Maktesløs tar jeg opp PCen og skriver dette. Jeg skriver fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, og jeg håper at det skal bli lettere å samle tankene etter at de har havnet på skjermen. Nylig har det vært flom i sentral-Europa, og flom i New Orleans, men begge deler havner helt i bakgrunnen når naturen plutselig vender seg mot noen jeg kjenner så godt.

Denne familien gjennomlever akkurat nå det som kanskje blir det verste døgnet i deres liv, og jeg innser at det også må være det verste jeg har opplevd, nest etter at Viktoria døde. Selv Williams tannløse smil klarer å skape munterhet i kveld. Innvendig føler jeg meg helt nummen, som om blodomløpet har stoppet opp.

Inne i hodet kverner det igjen og igjen: La dem slippe å oppleve det vi opplevde, værsåsnill å la dem bli bra igjen! LA DEM BLI BRA!!! Jeg er ikke helt sikker på hvem denne bønnen retter seg til, men det er kanskje legene på Haukeland? Dessuten går det noen varme tanker til brannmennene som gravde dem ut av jordmassene. Måtte deres innsats ikke ha vært forgjeves.

For verden trenger så sårt slike mennesker som disse to – en stor og en liten, men begge positive, energiske og omtenksomme. To solstråler som i hvert fall gjorde tilværelsen vår litt lysere da alt så helt mørkt ut. Måtte de komme igjennom dette og fortsette å skinne, både for sine nærmeste og for alle oss andre som har gleden av å kjenne dem.







Pappa, 14.09.05

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.