Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Den store styrkeprøven

Å få mindre søsken er tøft for alle førstefødte. Fra å være den eneste, den som får all oppmerksomhet, blir man plutselig utsatt for beinhard konkurranse fra en liten tass som ikke bare vil ha sin halvdel, men som helst vil ha alt. Det stiller krav til oss foreldre om å være rettferdige og forsøke å lage rom for begge. Den jobben kan være utfordrende i alle situasjoner, og ekstra tøff blir den kanskje når en av dem som skal ”forsvares” ikke lever lenger og kan bidra til å forsvare reviret sitt selv.

Derfor føler jeg at vi nå står overfor den store styrkeprøven. Hvordan skal vi opprettholde en tilstrekkelig stor plass til Viktoria, nå som William snart gjør sin entré. Hvordan skal vi unngå at de rundt oss bare snakker om William og aldri om Viktoria? For det er vel ikke unaturlig å tro at mange vil synes det er enklere. En del vil kanskje sukke lettet over at vi også endelig har blitt ”normale” – at vi også har levende barn?

Men det er vel ikke omgivelsene mine skal bekymre meg mest for. De forholder seg nok først og fremst til min egen oppførsel. Hvis jeg klarer å likestille William og Viktoria, vil nok de klare det lettere også. Jeg tror ikke det blir enkelt, for det skal ærlig innrømmes – til både trøst og advarsel for de som har mistet barn senere enn meg – at sorgen tar ikke like stor plass i hverdagen som den en gang gjorde. Og når sorgen får mindre oppmerksomhet, får også Viktoria litt mindre oppmerksomhet.

Men ikke mindre enn at jeg alltid stopper ved kirkegården, når ærendene mine fører meg forbi. Forrige fredag hadde jeg et slikt ærend. Klokka var elleve på kvelden, Orion hang over Viktorias stein og flammen danset i lykten ved siden av. Da var det utrolig godt å stå der alene i mørket og tenke på henne, og bare henne, i noen minutter, og jeg tror ikke en gang William kan forhindre meg i å opprettholde den tradisjonen. For Viktoria vil jo alltid være barnet mitt, og det er et spesielt bånd mellom fedre og døtrene dere, er det ikke?


Pappa, 20.01.05

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.