Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Reisebrev

Et reisebrev her virker kanskje litt malplassert, men det har sin forklaring. For det første har turen vært planlagt lenge, og det skulle vært den første store turen som Viktoria skulle vært med på. For det andre viser den at Viktoria alltid er med oss, samme hvor vi befinner oss geografisk. 

Opprinnelig hadde vi tenkt å fly til Bodø og leie bil der, men uten Viktoria syntes vi at vi like godt kunne kjøre hele veien. Turen begynte nesten torsdag kveld, da alt ble pakket ut i bilen, men det var først fredag etter jobb at vi la ut fra Oslo S og begynte å snegle oss nordover på E6. P4 meldte om usedvanlig stor trafikk ut av Oslo, siden dette var den store "nå begynner sommerferien"- dagen. Likevel syntes vi det gikk veldig greit. Ved seks-tiden stoppet vi på Hamar for å spise middag. Vi ble anbefalt Mrs. Sippys ved jernbanestasjonen, og det var et godt tips. Koselig Southern-style innredning, blid og rask betjening og kjempegod cajun-mat. 

En time senere var vi tilbake på veien. Lillehammer, Tretten, Ringebu og Vinstra, små perler på snora som kalles Gudbrandsdalen, passerte mens Europaveien stadig smalnet. Etter hvert forlot radiostasjonene oss, og vi satte på U2 og Tony Joe White på CD-spilleren. Det var norsk sommeridyll på sitt aller beste, og det eneste skåret i gleden, var at vi bare var to. Vi skulle vært tre. Vi snakket litt om det, og begge innrømte at det faktisk føltes litt svikefullt å forlate Trøgstad for ei hel uke. Ganske irrasjonelt, siden det ikke gjorde noe fra eller til for Viktoria, og vi visste at svigers ville stelle grava så lenge. Underveis passerte vi flere steder der vi kjenner andre foreldre som også har et barn for lite. Folk som vi truffet gjennom foreningen eller på nettet, og som vi aldri hadde blitt kjent med hvis Viktoria hadde levd. Det er litt rart å tenke på.

Etter en kort overnatting i Oppdal, fortsatte vi i regnvær på lørdag morgen. Det føltes som om veien til Trondheim var en eneste lang nedoverbakke og i møte med oss kom 2000 optimistiske syklister på vei til Oslo. Vet nesten ikke hvem det var mest synd på. Dem, eller bilistene som ble liggende i kilometerlange køer bak hver sykkelklynge. I Trondheim hadde vi avtalt å treffe en av venninnene som Tina har truffet via nettet. Vi besøkte graven til hennes lille Tobias og pyntet med en ballong vi hadde hatt med oss fra Oslo. Etterpå spiste vi lunch sammen i Tyholt-tårnet, og fikk dermed en flott omvisning "over" Trondheim. 

Utover ettermiddagen dro vi videre nordover. Som underholdning på veien lyttet vi til "Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede", en lydbok vi hadde lånt med oss fra biblioteket hjemme. Jeg røper ikke noe av handlingen, men den er vel verd å høre, eller kanskje aller helst å lese. Ved Grong tok vi av fra E6 og kjørte mot kysten. Målet vårt var ikke bare å komme raskest mulig nordover. Vi ville gjerne se litt av Norge på veien også. Langs kystveien Rv17 fikk vi i hvert fall innfridd våre forventninger. Etter en liten regnskur brøt sola igjennom og badet det imponerende landskapet i sol. Norge er virkelig fantastisk. Ved åttetida krysset vi over fra Holm til Vennesund, og der ventet hytta som var målet for dagens etappe, og en bedre middag på restauranten ved fergeleiet. 

Stemningen var litt trykket da vi la ut på veien igjen neste dag. Tina satte ord på det. "Det er fordi dette ikke er noe vi gjør til hverdags. Nå settes vi stadig på små prøver og da blir det naturlig å tenke: Hva hadde vi gjort nå hvis vi hadde hatt med Viktoria? Hvordan hadde vi løst det, hvis Viktoria hadde vært med? Hjemme tenker vi ikke sånn. Der ville alt vært rutine nå." Været var grått, men landskapet likevel fascinerende der vi rullet gjennom ferge-landet. Etter en kaffekopp på Horn-Andalsvåg ble humøret litt bedre. Ved Forvik-Tjøtta ble det spennende. Ferga var liten, men vi krøp om bord som nest siste bil. Og mer spennende skulle det bli. Da vi nådde Levang-Nesna, hadde ferga akkurat lagt fra kai. Sjefen på bildekket viste seg imidlertid som en sann samaritan. Han bakket inn igjen, senket rampa og slapp oss om bord. Det må vel kalles service! 

Mellom Tjøtta og Levang stoppet vi ved Alstahaug. I kirken tente vi et lys for Viktoria. Vi ruslet også en tur på kirkegården og ble nok en gang minnet om hvor mange som deler vår skjebne. De eldste barnegravene var mer enn hundre år gamle. Tenk hva verden har gått glipp av fordi alle disse menneskene ikke fikk vokse opp og bli gamle. Etter Nesna forlot vi Rv17 og dro innover mot Mo i Rana og E6 igjen. Utover søndagsettermiddagen krysset vi Saltfjellet og polarsirkelen. Trafikken var forbausende liten og veien bedre enn sitt rykte. Flere hadde advart oss mot smale, svingete krøtterstier med lange karavaner av treige campingbiler. Det stemte ikke og vi ankom Fauske Camping nesten en halvtime før skjema. Campingplassen fortjener forresten skryt for bra service. Etter flere dager uten internett ble abstinensen for stor, og vi spurte om det var noen sjanse for å kunne koble opp laptopen og laste ned litt e-post, og det fikk vi lov til. Hytta var forresten også fin. Velutstyrt og stor nok for oss. 

Mandag la vi ut på siste etappe. Sola skinte da vi dro fra Fauske for å krysse "ødemarka" fram til fergeleiet Åbogen. Hvis søndagen hadde gått gjennom ferge-land, gikk denne gjennom tunnel-land. Man kan trygt si vi fikk sett innsida på Norge også, men mellom tunnelene var det storslagen og imponerende natur. Ved Innhavet stanset vi for å fylle bensin og kjøpe lunch på Rema 1000, før vi tok innspurten til Åbogen. Vi hadde ikke på forhånd sjekket rutetabellen her, så derfor endte det med en drøy times venting, men det var ikke bortkastet. Vi fikk strekt litt på beina, mens driftige ungdommer vasket bilvinduer både for oss og andre ventende. Vesterålen ble krysset uten andre begivenheter enn en ny tur på Rema 1000. Vi hadde tenkt å grille en lettvint middag ved reisens ende, men siden det var St.Hansaften var det flere enn oss som hadde tenkt på grilling. Pølsebrød og lomper var utsolgt, vi tok selv den siste pakka med wiener, og resten av potetsalaten forsvant på de 5 sekundene vi vurderte hvilken type vi skulle velge! Langs veien så vi hvor all grillmaten hadde tatt veien. Det brant på i nesten hver eneste vik i passerte. Her ute tetnet også turisttrafikken også merkbart til, og på kaia i Melbu måtte vi for første gang stå over en ferge. Dermed ble ankomsten til Nusfjord forsinket med en time, og klokka var over ni da vi omsider trillet ned til det lille fiskeværet. 

Rorbuene ser litt shabby ut, med bølgeblikktak og værbitt kledning, men inne var det lyst, lunt og trivelig. Vi slappet av noen timer, tok en kopp kaffe og ved midnatt dro vi til Glasshytta ved Vikten for å se på midnattsola. Våre tre dager i Lofoten ble ganske hektiske. Det er så mye å se, og tiden bare raste av gårde. Første dag brukte vi på å bli kjent med Nusfjord og på et besøk på Vikingmuseet på Borg. Å se hvordan våre forfedre levde, gjør meg alltid stolt. De var dyktige på så mange områder, både innenfor kunst, teknikk, politikk og handel. Selv i likestillingsspørsmål lå de på et nivå som det kristne Norge ikke fant tilbake til før på 70-tallet! Jeg kunne skrevet flere sider bare om dette, men temaet får ligge til senere. Apropos vikingtida, så har en venninne av Tina fortalt oss at man i Norge har funnet en jernaldergrav med et spedbarn gravlagt på en svanevinge. Et fint bilde på at disse menneskene ikke sørget mindre over sine små enn vi gjør i dag, selv om de levde i en barsk tidsepoke. 

Dag to kjørte vi en runde rundt Gimsøy, spiste lunch på Finnholmen Brygge i Henningsvær og besøkte Stamsund med den imponerende steinbrygga og væreierboligen. Vi kjenner et par fra distriktet som har mistet en sønn, og på veien stoppet vi ved kirkegårdene på Gimsøysand, Moland og Valberg for å se etter graven. Den fant vi ikke, men til gjengjeld påminnelser om hvor mange andre som også har mistet sine kjære så altfor tidlig. Den tredje dagen stakk vi innom Kabelvåg og tilbrakte mye av dagen på bryggekanten i Svolvær. På ettermiddagen tente vi et lys for Viktoria i Lofotdomen, og avsluttet med avskjedsmiddag "hjemme" på Oriana i Nusfjord. En liten, men veldig koselig kro som absolutt kan anbefales. Hele dagen ble faktisk en litt vemodig affære for mitt vedkommende. Det var som om jeg allerede følte meg hjemme i Lofoten, og syntes det var trist å dra igjen neste dag. 

På hjemturen tok vi Svolvær-Skutvik ferga og E6"en hele veien sydover gjennom Nordland og Nord-Trøndelag for å spare tid. Vi hadde tenkt å klare oss med to overnattinger hjemover men likevel få tid til noen avstikkere i Sør-Norge. Det ble derfor lite tid til å nyte den flotte naturen i Hamarøy, men det er ikke vanskelig å forstå hva som inspirerte Hamsun til å skrive Pan. 

Den første kvelden tok vi inn på Krokstrand rett syd for Saltfjellet. Vi burde nok ha fortsatt lenger, for lørdagen ble en veldig lang etappe, og det var allerede godt ut på ettermiddagen da vi svippet innom Nidarosdomen. Deretter fortsatte vi til Røros. Et vennepar hadde anbefalt det, og siden ingen av oss har vært på Røros før, mellomlandet vi der og overnattet til søndag. Nest siste stopp på turen ble Fåberg kirke, for å avlegge et besøk på graven til datteren til et par vi har blitt kjent med gjennom foreningen. Siden vi var så fornøyd forrige gang, ble det også nå en stopp på Hamar og Mrs. Sippys for å spise søndagsmiddagen.

Omkring halv ni søndag kveld var vi atter i Trøgstad, og kunne notere 373 mil gjennom sommer-Norge på 10 dager. I bagasjen hadde vi mange gode minner, en del skittentøy og litt forbedrede geografikunnskaper. Hos Viktoria var det ikke mye som hadde forandret seg. Gresset hadde blitt langt, men blomstene sto fortsatt. Vi sukket lettet, glade for å være tilbake og fortsatte hjem for å tømme bilen for bagasje.

Pappa, 30.06.03

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.