Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Toårsdagen

Forrige feiring av Viktorias bursdag ble en ganske rar forestilling. Hovedpersonen manglet, ikke bare fysisk men også i samtalen mellom oss feiret bursdagen. Vi satt der og spiste bursdagskake og snakket om alt og ingenting, men lite om Viktoria....selv om vi sikkert tenkte på henne.
Slik skal det ikke bli i år. Det har jeg bestemt meg for. I år skal Viktoria være sentral på sin egen bursdag. Og i år skal det bli en feiring, ikke en sørgestund. Dem kan vi ha på alle de 365 andre dagene i år, men ikke denne dagen. Denne ene kvelden skal vi bare forsøke å glede oss over at vi tross alt fikk henne, selv om det bare var for noen få timer. Det er målsettingen min...så får vi se hvordan ting utvikler seg. Jeg er jo avhengig av litt samarbeidsvilje hos de andre gjestene også.
Til egen hjelp har jeg skrevet en liten ”jukselapp”. Der har jeg den siste uken notert mer eller mindre positive ting vi kan snakke om. Du kan gjerne låne fra lappen min, hvis du selv har en utfordrende bursdag å feire i løpet av året. Skulle ønske lista hadde vært lengre, men sånn ser den i hvert fall ut:

* * *

Hvordan hadde Viktoria sett ut i dag? Hadde hun fått det samme røde håret som sin fetter, som bare er et halvt år eldre, eller hadde hun blitt mørkere? Hvor mye ville de lignet hverandre ellers?

Viktoria har nok lært oss en del om å være foreldre. Jeg leste nettopp en historie som en familieterapeut hadde skrevet. Den handlet om to ganske ferske foreldre som slet med en del frustrasjon over at de ikke klarte å leve opp til sine egne forventninger om å være gode foreldre. Spesielt var pappaen irritert over at de ikke fulgte ”læreboka” og mammaen irriterte seg over pappaens klaging. Jeg kjente meg godt igjen. Vi kunne blitt slik. Jeg var veldig opptatt av fasitsvar. Viktoria lærte meg å bli ydmyk. Bare vi får barn, er det ikke lenger så fordømt nøye at vi gjør alt ”riktig”.

Nå har minnesiden passert 14.000 besøk og over 160 mennesker har skrevet i gjesteboka.
Tenk så mange mennesker over hele landet, ja hele verden, som kjenner Viktoria, selv om hun bare fikk leve en dag.

Jeg lurer på om Viktoria hadde gått i barnehage? Det kommer selvsagt veldig an på hvordan jobbsituasjonen vår hadde vært. Jeg synes nok små barn fortjener en hjemmeværende far eller mor, men barnehage har også noen fordeler. Hvem kunne ellers lært Viktoria å synge?

Jammen er det godt at Viktoria viste oss at vi også kan få friske barn. Hvis vi bare hadde hatt tre aborter å vise til etter fire år med intens prøving, ville i hvert fall jeg vært bekymret og ganske motløs. Nå vet vi jo at det er mulig. Alt vi mangler er litt flaks...

Se så mange fine gaver Viktoria har fått! Er det ikke godt å tenke på at Viktoria har så mange venner rundt om i Norge?

* * *

Det spørs om dette holder til en hel kveld, men det er jo lov å håpe. En forbedring fra fjorårets resultat bør i hvert fall være innen rekkevidde.



Pappa, 11.02.04

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.