|
Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India

Melvin

|
|
Tilbake til menyen
ThanksgivingSitter og ser på Everwood, en av de bedre amerikanske ”såpene”. Denne gangen handlet det om Thanksgiving, en høytid som vi kanskje ikke feirer så mye her hjemme, men i USA er det en viktig dag, da man skal minnes hva man har å være takknemlig for i året som har gått. Og det kan jo være en øvelse som noen og en hver har godt av. Det er så lett å huske det vi ikke er fornøyd med – det er like lett å glemme det som er bra.
Selv er jeg i hvert fall veldig takknemlig for at jeg har Tina. Det er lett å ta sin livsledsager for gitt, spesielt når man har hengt sammen i over ti år, men hver gang jeg tenker etter, innser jeg hvor utrolig heldig jeg har vært. Ikke bare er hun kjekk og pen, flink og lager god mat. Hun er også veldig tålmodig og forståelsesfull. De siste ukene har vært rimelig hektiske, med møter i foreninger og politikk omtrent hver eneste kveld. Ikke alle er like begeistret for å være ”politikerenke”, men Tina er snill og lar meg holde på med ”min greie” uten å klage. Ja, hun oppmuntrer meg til og med, de gangene jeg selv sliter litt med motivasjonen.
Så er jeg selvsagt takknemlig for at jeg har helsa i behold. Har klaget over snue og forkjølelse helt siden august, men en real omgangssjuke for fjorten dager siden minnet meg om forskjellen på frisk og sjuk – og selv omgangssjuke er jo bare et forbigående ”ingenting” i forhold til hva mange andre må stri med. Jeg hadde virkelig medfølelse med dem, der jeg lå sammenkrøket rundt klosettskåla, og ventet på at sekundene skulle snegle seg av sted, slik at jeg kunne bli frisk igjen. Heldigvis er de fleste av mine nærmeste også relativt friske og raske, det er enda noe å være takknemlig for.
En god latter forlenger livet, men et godt vennskap forlenger det enda mer. Jeg er veldig takknemlig for at vi har så mange gode venner. Så dårlig som jeg i det siste har vært til å besøke mange av dem, så er det vel ingen som tror meg, men det ER sant. Jeg er også takknemlig for at de har vært så forståelsesfulle overfor den situasjonen Tina og jeg befinner oss i.
Dessuten er jeg veldig takknemlig for at det ikke er noen jeg bærer nag til. Noen av de som i likhet med oss har mistet barn, har blitt offer slurv og tabber som ingen skulle ha lov til å begå. Kanskje jeg kunne klart å tilgi, men sikker er jeg ikke.
Bare en tusendel av verdens befolkning har det materielt sett like bra som oss. At vi tilhører den heldige tusendelen bør vi også være takknemlige for. Forskjellen på oss og dem blir særlig tydelig i disse tider. Vi har jo i praksis AAALT, og så starter julesirkuset som går ut på å gi hverandre enda mer. Jeg ikke sikker på at vi fikser det der lenger. Heldigvis har Tina en plan, men den skal vi komme tilbake til senere, f.eks. i januar. Inntil videre skal jeg nøye meg med å aksjonere på ”årets kjøpefrie dag” fredag 28.11 og la lommeboka ligge urørt den dagen i hvert fall.
I enkelte bedrifter er det nærmest en plikt å delta på årets julebord. Skal du være en av gutta (og jentene) er du nødt til å stille opp, og skulker du kan det få følger for karrieren. Men julebord er så definitivt ikke min greie. Jeg liker både kollegaene mine og julemat, men de er best hver for seg. Kanskje det er fordi folk plutselig begynner å opptre i uvante roller. Jeg har jo allergi mot overraskelser og uforutsigbarhet. Direktører og fotfolket som plutselig er perlevenner, eller har drukket seg til mot og skal fortelle hverandre noen sannhetens ord, voksne folk som festrøyker eller ”smugdrikker” på dassen, fråtsing og klager på for dårlig eller for lite mat, gifte folk som ”venstrer” i en mørk krok. Ja det mangler ikke på underholdning, så kanskje jeg har blitt en gammel surpomp. Uansett så er jeg takknemlig for at jeg slipper å delta i festlighetene.
Hva er du takknemlig for?
Pappa, 22.11.03 . Tilbake til menyen
|
|