Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Tilbake på jobb

Denne siden handler om hvordan det var å begynne på jobb igjen. 

Jeg ble først veldig overrasket da legen uoppfordret ga meg seks ukers sykemelding etter Viktoria døde. Jeg var jo ikke syk, det var jo ikke meg de hadde skjært i, tenkte jeg litt forvirret. Men legene visste nok hva de gjorde - det er ikke alle sår som kan sees på utsiden. Dessuten tror jeg det var veldig viktig, for ikke å si VIKTIGST, at vi som hadde mistet barnet vårt kunne tilbringe hele døgnet sammen, dag etter dag, i denne perioden. Betydningen av å kunne diskutere alle mulige ting, hele tiden, med den eneste som virkelig visste hvordan du hadde det, tror jeg ikke kan overdrives. Det var derfor med en viss uro jeg så fram til første dag etter påske. Da skulle jeg tilbake på jobb, mens mamma skulle være hjemme alene.

Det gikk imidlertid bedre enn fryktet. Vi klarte oss bra, selv om vi ikke var sammen hele tiden lenger, men det VAR virkelig godt å kommet hjem om kvelden. 

For meg var det i hvert fall EN klar fordel ved å begynne på jobb igjen; Jeg fikk en ny "arena" der jeg kunne fortelle om Viktoria, og det var godt. Med venner og familie hadde jeg snakket så mye om henne at jeg nesten ikke fikk meg til å gjøre det lenger, selv om jeg fortsatt hadde jeg et veldig behov for å lufte mine tanker om henne. 

De beste av mine kollegaer var raskt på plass for å uttrykke sin sympati og medfølelse og de lyttet høflig og interessert når jeg hadde behov for å snakke. Andre var kanskje litt mer tilbakeholdne, men det var i hvert fall INGEN som sa noe dumt eller sårende, og det imponerte meg, for det er tross alt snakk om mange mennesker og en stor arbeidsplass. Et par følte kanskje selv at de "plumpet" litt, men det var min egen skyld at de havnet på tynn is. Som andre stolte fedre hadde jeg jo Viktoria skjermsparer og Viktoria bakgrunnsbilde på PCen fra første timen jeg var tilbake, og folk som tilfeldigvis stakk innom kontoren og så det, snakket ofte i vei før de forsto det sørgelige alvoret bak underteksten "Viktoria Dahl *12-02-2002 +13-02-2002". Det de sa eller gjorde, ble imidlertid ikke tatt ille opp - snarere tvert imot ! 

Det gikk ganske raskt å komme igang igjen med mine gamle arbeidsoppgaver, men verre var det med motivasjonen. Ting som hadde vært utfordrende og spennende tidligere, virket helt meningsløse nå, så de første ukene gikk nok på "halv fart" i perioder. Dessuten ble jeg mye fortere mentalt sliten enn jeg var vant til. De riktig komplekse oppgavene, som før var de mest morsomme å jobbe med, ble plutselig helt overveldende. Spesielt utover ettermiddagene var det veldig vanskelig å skaffe seg overblikk og se sammenhenger. Det var som om halve hjernen var på ferie, og jeg drømte innimellom om en litt mer fysisk jobb, der armer og bein kunne tatt mesteparten av arbeidet. I frustrasjon vurderte jeg å låse meg inne på do og grine i noen minutter når det var som verst, men så langt gikk det aldri. Jeg opplevde derimot at jeg på veien hjem kunne sitte å tenke på helt andre ting, og likevel plutselig merke at tårene trillet...selv om jeg egentlig ikke følte meg gråtkvalt. En merkelig følelse.

Nå fungerer det litt bedre, det er som om hjernen begynner å komme i trening igjen, men stort pågangsmot er fortsatt mangelvare. Derfor blir all fritid brukt til Å HA FRI. Nesten ingen tid brukes til jobbing på huset eller andre "fornuftige" ting. Jeg leser bøker, går tur i skogen, korresponderer med en del hyggelige mennesker, prøver å lære litt om web-programmering (de varierende resultatene får dere merke her !) og lever et rolig slaraffenliv egentlig. Og det har jeg tenkt å fortsette med en liten stund til også...nå som det er lyst og pent og allting...men deretter er det vel tilbake til tredemølla; oppussing av gammelt hus. Godt det ikke står igjen så mye.

Pappa, 09.05.02

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.