|
Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India

Melvin

|
|
Tilbake til menyen
Om krangling i forholdetJeg fikk forleden spørsmål om jeg trodde at det var normalt at det ble mer krangling mellom partnere som hadde mistet et barn. Svaret på det, er definitivt JA, i hvert fall for en periode. Å bli utsatt for noe så uforståelig og tilsynelatende svært urettferdig, er nødt til å skape mye frustrasjoner, og krangling kan ofte være en måte å gi frustrasjonene utløp på. Man ønsker rett og slett å "ta noen" for det som har skjedd, og siden det sjelden finnes noen skyldige i en slik situasjon, ja så tar man den første og beste, inkludert sin egen partner.
Å miste et barn er dessuten veldig slitsomt. Tankene som fyller hodet, er tunge å bære. Kanskje går det også utover nattesøvnen. Man blir utmattet, og da minsker også toleransene overfor ting man er uenig i. Det blir lettere å hisse seg opp over de små og ubetydelige tingene i hverdagen.
Dette siste peker også ut retningen for en mulig løsning på problemene, nemlig å skille de ubetydelige tingene fra de mer betydningsfulle. For selv om det er normalt at man krangler, er det neppe sunt for forholdet at man krangler mye over lengere tid. Konflikter som ikke tas alvorlig og aktivt bearbeides, har en stygg tendens til eskalere til åpen krig. Det beste botemiddelet er selvfølgelig at begge parter kan snakke seg igjennom uenighetene i ro og mak, men hvor lett er det i praksis ?
Medisin nummer to, er imidlertid noe man kan bruke hver for seg, og den er derfor litt mer anvendelig. Den heter "toleranse", eller kanskje "overbærenhet" er et enda mer dekkende navn. Hvis man føler at den andre er urimelig, dum eller kranglevoren, og man tror dette skyldes frustrasjon pga. tragedien, må man selv forsøke å vise overbærenhet. Det er ikke alltid lett. Ofte er man jo like sliten og frustrert selv, men prøve bør man like fullt. Kanskje man kan trøste seg med tanken på at "neste gang er det min tur" ? Kranglene blir nemlig mye mindre alvorlige, hvis det bare er en om gangen som hisser seg opp. Jeg vet det, jeg har prøvd det !
Det finnes et anglo-amerikansk uttrykk som jeg er glad i, og som beskriver dette godt; "Roll with the punches". Jeg tror det stammer fra bokseringen og jeg tolker det i hvert fall som at man kan takle en aggressiv motstander ved å finte og vike unna, ta imot et og annet slag, men finte og vike unna igjen, helt til motstanderen har brukt opp kreftene. Det er ikke lett. Det krever at du selv er tøff og tåler en mental støyt, men det senker "konfliktnivået" (hørtes profft ut, ikke sant ?).
Merk deg imidlertid en viktig ting; Du skal IKKE tåle alt ! Noen ganger må man stå på krava. Noen ganger er det viktig og riktig for din egen selvfølelse at du tar opp kampen. Noen ganger leter faktisk motparten etter grenser og trenger motstand. Og hvis kranglingen noen gang blir fysisk, skal du i hvert fall ikke tåle det ! "Der hjärnan tar slut, tar nävarna vid", og håndgemeng passer kun for de intellektuelt tilbakestående. Men i mange, mange tilfeller handler krangler mellom partnere bare om små, ubetydelige ting, som er glemt eller uvesentlige før uka er omme. Mange krangler skyldes også at vi har problemer med å forstå at det ikke alltid finnes bare et fasitsvar på ting. Vi er jo forskjellige, og det som er feil for en, kan være riktig for en annen.
Neste gang du føler at "nå braker det løs", så trekk pusten dypt og tenk "Er dette en ting som virkelig BETYR noe for meg ?" Er svaret ja, så bare øs på, og krangle så busta fyker. Hvis svaret er nei, så "roll with the punches". Jatt med, svelg noen fornærmelser, la motparten slenge ut noen påstander du vet er feil, uten å irettesette ham/henne og vend det døve øret til. Prøv å rette konsentrasjonen mot noe annet, til stormen blåser over. Føler du deg sprekkeferdig når alt er over, så ta en liten spasertur på egenhånd. Det er kjempefint, spesielt nå på høsten. Høstluft er sunt for sjelen. Eller skriv en e-post, f.eks. til meg (adressen finner du bl.a. i gjesteboka).
Du må bare huske å ikke gjøre disse tingene før etter at partneren er ferdig med kjeftingen. Rømmer du mens det pågår, tømmer du bare bensin på bålet. Vær tålmodig, vær både fysisk og psykisk til stede, slik at vedkommende har en motstander å slite seg ut på. Først når alle verbale hooks og uppercuts er avlevert, kan du stikke av for å regenerere ditt eget psyke.
Et forbehold til slutt. Jeg er ikke psykolog, mine teorier har ingen faglige fundamenter. Som Baez Luhrmann sier i "Wear sunscreen"-sangen; "My advice has no basis more reliable than my own meandering experience."
Lykke til !
Pappa, 29.09.02 . Tilbake til menyen
|
|