Svangerskapet

Fødselen

Livet

Begravelsen

Livet uten Viktoria

Bilder

Minner

Gjestebok

Linker

Om oss

Dikt

Awards

India


Melvin

Dette nettstedet ble sist oppdatert
12.02.2010

Vær glade i hverandre

Leste nylig Sverre Asmerviks "Men tankene min får du aldri". En bra, men trist bok om to jenter som begge havner i prostitusjons-helvetet, selv om de tilsynelatende har ganske ulik bakgrunn. Det slo meg imidlertid tidlig at de to faktisk hadde noe felles når det gjaldt utgangspunkt. Så leste jeg enda en dokumentar i samme genre, og oppdaget det samme fellestrekket der. Tilfeldig? 

Jeg ble nysgjerrig, og begynte å tenke på folk jeg kjenner selv også. Folk som har vært "på kjøret" i en eller annen form. Det ble fort klart for meg at det jeg lette etter, også fantes hos dem. Felles for dem alle, var at de hadde foreldre som ikke gikk særlig godt overens. For å si det litt barnslig og banalt; De var rett og slett ikke glade i hverandre. "Glade i hverandre" er selvsagt ikke noe absolutt, noe man "er" eller "ikke er". Det er en glidende skala, men i disse tilfellene vil jeg påstå at forholdene i hvert fall befant seg godt inne på "ikke er"-delen av skalaen. Det var mer intoleranse, forakt og egoisme enn toleranse, beundring og ømhet, hvis du skjønner hva jeg mener.

Hvor mye vekt skal man tillegge denne høyst private og lite seriøse undersøkelsen? Ja, jeg tror ikke et lykkelig samliv er noen garanti for avkommets lykke, like lite som et ulykkelig samliv er ensbetydende med at ungene havner på skråplanet. Flere av de beste menneskene jeg kjenner, kommer fra familier som har knaket hørbart i sammenføyningene, så jeg skjønner jo så pass mye. Men for å sette ting litt på spissen; jeg kjenner ingen forelskede sølvbryllupspar med barn som har havnet på kjøret. 

Derfor tror jeg det finnes et visst belegg for følgende konklusjon; Vokser man opp i et hjem der kjærligheten blomstrer, så får man med seg en ballast som gjør det lettere å navigere stødig når livets stormer kaster seg over en. Vokser man opp i et hjem der det er vanligere å stryke ektefellen kjærlig over ryggen enn å slenge ukvemsord etter hverandre, så vet man hvor det er trygt å søke nødhavn. Da slipper man å friste lykken i fremmed og kanskje farligere farvann, når man har behov for trøst, fellesskap og forståelse.

Det virker jo ganske logisk også, at den som slipper å bruke kreftene på å slåss med ektefellen, har mer overskudd til å ta vare på sine barn. Så vær glade i hverandre! Jeg vet at man ikke bare kan sette seg ned og bestemme seg for at et forhold skal fungere. Ikke alene. Men to kan gjøre det. To kan sammen bestemme seg for at et forhold skal fungere. To kan beslutte at de vil satse på hverandre og være glade i hverandre. Det er ingen engangsforeteelse dette. Den beslutningen må egentlig tas hver eneste dag, hele livet igjennom. Men det er som med de fleste ting. Jo oftere man gjør det, jo lettere er det. Og er dere glade i hverandre, så har dere antagelig gitt barna deres en av de fineste og mest verdifulle gaver de kan få.

Pappa, 28.01.03

© 2002-2008 - Tina og Ole Dahl - All tekst og alle bilder på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Kopiering og bruk av dette materialet er bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med rettighetshaverne.